Tid

Rar dag! Torsdager er ikke akkurat favoritten.

I dag i norsken skulle vi produsere en tekst med temaet: "Hva er best, land eller by?" Hoho. Vi fikk to timer på oss.

*

En time har gått. Jeg har skrevet.. en side med to historier om Lisa som bor på landet og Håkan som bor i byen.

*Slettet*

To timer har gått. Har faktisk klart å produserer en hel grei tekst..! Ble ikke helt fornøyd, men sånn går det når man bare har en time på seg! Synes vi burde fått mere tid altså..

*

Når det kommer til skriving, slik som tentamen, så får jeg hetta. Da vet jeg at jeg er nødt til å lage en tekst i løpet av så og så lang tid, og det takler jeg ikke! Sånn som i dag; har to timer, bruker en. Og uheldigvis var det den siste timen jeg brukte...

Det som er viktig er jo å få seg inn i et "skrivehumør". Noe jeg tydeligvis er i nå. Det tar litt tid for meg å komme inn i det humøret, det er skikkelig irriterende. Men når jeg først er inni det, så tenker jeg for meg de mest morsomme, rare og fantasifulle tekster!

Så jeg har altså en plan;

Noe jeg har veldig lyst til å gjøre altså;

Hmm...

;

Tenkte jeg skulle *på en eller annen måte* gjøre om hverdagen min til en historie og så fortelle den her.. i deler som kommer.. annen hver søndag for eksempel? Hva synes dere om det?

Jeg tror faktisk jeg skal gjøre det:) meeenne da må jeg bare sette meg ned å skrive.

Noe jeg ikke har tid til nå.

For jeg har naturfagstest i morgen.

Yes ass.

*

The Evil Little Angel

Å skrive et innlegg er som å skrive en bok. Det føles som om tusenvis av mennesker skal lese det jeg skriver og dømme det. Det vil jeg ikke. Allikevel har jeg en liten stemme inni hodet som sier: skrik, skrik! når jeg er midt inni en folkemengde. Bare for å få folks oppmerksomhet. For at de skal vite at her er jeg. Her er Vilde som ingen kjenner, og ingen skjønner. Som oppfattes på en helt annen måte enn det hun vil oppfattes på.
Det er som om jeg har to splittede personligheter. Jeg har en djevel på den ene skulderen, den høyre, og en søt liten engel på den venstre. Det som er så forvirrende er at noen ganger bytter disse to personlighetene roller, og da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
Jeg ville vel tro at engelen ville passe på meg og fortelle meg at jeg skulle gjøre det som er best for meg, men hva hvis den plutselig sier: gå ut! og jeg ikke vil gå ut? At jeg absolutt ikke er i humør til å være sammen med mennesker. I det hele tatt. Og hvis da den lille djevelen forteller meg at jeg skal sitte inne å sture, noe jeg heller ikke vil. Men etterhvert så går det jo bedre, for alle trenger jo litt alene tid en gang i blant. Jeg trenger det ofte, uten at jeg vet det selv en gang, for egentlig så tror jeg at jeg hater å være alene. Selv om jeg trenger det. Som jeg ikke vet. Ja...
Men i dag er en bra dag. Noen dager er bra dager. Andre er ikke fult så bra. De dagene jeg er alene er ikke så bra. For i dag har jeg vært med mange mennesker. Det liker jeg... Så jeg vet ikke helt, alene eller ikke alene? Bare synd det er ti meter snø utenfor, for hvis det ikke var det, så ville jeg plukket en sånn søt liten blomst og spurt meg selv: alene, ikke alene, alene, ikke alene...